Prøven viser et komplekst FTIR-spektrum med fremtredende alifatiske C-H-strekkingsbånd (2917, 2949, 2874, 2836 cm⁻¹), tydelige CH₃-deformasjonstopper (1455, 1375 cm⁻¹), et sterkt amid I-karbonylsignal (1644 cm⁻¹) og intense C-O-C/C-O-H-strekkingsbånd (1166 cm⁻¹). Et svakt bånd ved 807 cm⁻¹ antyder foreløpig en mindre silisiumholdig komponent. Spektralmønsteret indikerer et overveiende organisk, hydrokarbon-ryggradsmateriale som inneholder aromatiske enheter, metoksy/eter-grupper og amidfunksjonaliteter. Referansebiblioteksammenligning gir polypropylen som nærmeste treff, men den lave likheten (15 %) og tilstedeværelsen av ikke-hydrokarbon funksjonelle grupper taler mot en ren polypropylenidentitet; prøven er mer konsistent med en funksjonalisert polyolefin eller en blanding som inneholder aromatiske og oksygenholdige bestanddeler.