Det nåværende FTIR-mønsteret er mest konsistent med et fluorert organisk materiale, plausibelt en fluorkarbon- eller fluorpolymerlignende prøve, men bibliotekbevisene er svake og støtter ikke en fast identifikasjon på forbindelsesnivå. Den sterkeste prøvesentrerte støtten er klyngen av intense bånd i 1160-1181 og 1307 cm⁻¹-området sammen med flere fingeravtrykksabsorpsjoner mellom 770 og 1054 cm⁻¹, et mønster som er kompatibelt med C-F-rike materialer. Samtidig viser spekteret også C-H-strekking ved 2813 og 2943 cm⁻¹ og en bøyefunksjon nær 1459 cm⁻¹, som taler mot en fullt perfluorert sammensetning og favoriserer en bredere fluorkarbon- eller fluorpolymerlignende retning snarere enn en spesifikk fluorkarbonenhet